Den offisielle forklaringen på vaffeldagen er at vi i middelalderen feiret Vår frue (jomfru Maria) 25. mars. Det var dagen da jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesusbarnet. I Norge og Sverige ble denne dagen opprinnelig feiret med kake. Etterhvert ble det vanlig å spise vafler.

Vaffel er en kake stekt i jern, rutemønstret og hjerteformet eller firkantet. Mønsteret i jernet stammer fra 1200-1300 tallet. Det karakteristiske rutemønsteret skal være laget etter modell av bivokskakene i bikubene. Navnet vaffel stammer fra tysk – wafel – som betyr vokskake.

På 1200-tallet er vafler omtalt som et kirkelig kjærlighetsmåltid i Paris under påskefeiringen. Vafler var også brukt som fasterett.  En kunstmaler ved navn Peter Breugel malte et bilde av en kone som steker kake i jern over åpen ild. Bildet er fra 1559 og finnes i dag i Wien. Kakejern var utbredt i hele Europa. Utviklingen har ført til at de nesten er helt borte sørover i Europa, men i Norge er de blitt værende.

Ingen vet nøyaktig når vafler begynte å bli vanlig i Norge. Den første kjente oppskriften på vaffelrøre i Norge er sannsynligvis nedtegnet tidlig på 1700-tallet. Den stammer fra Kiellandfamiliens bibliotek i Stavanger. Vaflene inneholdt hvetemel, sukker, smør og egg., i tillegg til kardemomme, muskat, nellik, anis og ingefær.

Det er vel ingen andre kaker eller matretter som det finnes så mange oppskrifter på som nettopp vafler. Ser vi tilbake på vaffeloppskriftene fra de første kom på 1700-tallet og fram til i dag, ser vi at det er noen ingredienser som går igjen. Egg, sukker, hvetemel og melk hører med. I det gamle bondesamfunnet var det dessuten vanlig å bruke grøtrester i vaffelrøren.

Nå i moderne tid er vafler kjent og brukt over hele landet. Det spises vafler både til hverdags og til fest. I dag har vi stor tilgang på råvarer, og det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan smaksette vaffelrøren med.

Vaffeloppskrifter finner du for eksempel her på bloggen vår – i kategorien Frokost & lunsj