Sukkeret i melk heter laktose og består av to sukkermolekyler som er koblet sammen. For at melkesukkeret skal kunne tas opp i tynntarmen, må dette doble molekylet spaltes til to atskilte sukkermolekyler. I tynntarmens slimhinne er det et enzym (laktase) som utfører denne delingen. Mennesker med laktoseintoleranse har for lite av dette enzymet, og får dermed problemer med å oppta melkesukkeret.

Hvis melkesukkeret ikke kan tas opp fra tarmen, binder det vann. Melkesukkeret fortsetter udelt videre ned i tykktarmen, der det gjæres av tarmbakteriene. Denne gjæringen gir luftutvikling, urolig mage, ofte mageknip og stort sett alltid diaré. Disse plagene kommer i løpet av 2-6 timer etter inntak av laktose.

Det er vanlig å skille mellom tre ulike former for laktoseintoleranse:

1 Medfødt mangel på laktase, som er veldig uvanlig.

2 Primær mangel på laktase, som er den vanligste formen. Slimhinnen i tarmen er normal, men laktaseaktiviteten er redusert eller mangler.

3 Sekundær mangel på laktase, som kan være en følge av en skade på tynntarmens slimhinne – for eksempel ved ubehandlet glutenintoleranse, eller etter en operasjon i magesekken, en tarmoperasjon eller tarminfeksjoner. Når disse tilstandene er leget, blir som oftest laktaseaktiviteten normal, og det går greit å spise meieriprodukter igjen.

Diagnosen kan stilles etter en såkalt laktosebelastning. En laktoseoppløsning drikkes, og etterpå blir det tatt blodprøve for å se hvor effektivt melkesukkeret spaltes i tarmen. Enkelte ganger måles også innholdet av melkesukker i avføringen.

Behandlingen består i en laktosefri eller laktoseredusert kost.

De fleste med laktoseintoleranse kan vanligvis spise litt av meieriprodukter en gang i blant uten å få symptomer.

De senere årene har det heldigvis kommet mange gode alternativer til meieriprodukter på det norske markedet – både i helsekostbutikker og i dagligvarebutikker. Plantebasert «melk» og «fløte» blir stadig mer vanlig også fordi det er økende etterspørsel etter veganske produkter (ikke fra dyr).

Du finner både cashewmelk, mandelmelk, kokosmelk, havremelk, rismelk og soyamelk + laktosefrie fløtealternativer i nettbutikken Helseogkost.no

Til små barn er det best å velge produkter laget av ris eller havre, fordi enkelte barn kan få allergiske reaksjoner av soya- og nøtteprodukter. Soya- og nøttebaserte produkter er imidlertid trygt å bruke for voksne med laktoseintoleranse.

Siden melk er en viktig kilde til kalsium, er det viktig å erstatte denne ved å spise mer mat som inneholder rikelig med kalsium, for eksempel grønne grønnsaker som brokkoli, og sjømat som laks, sardiner og reker.

Det kan også være aktuelt å spe på med kosttilskudd som styrker skjelettet.