Du har kanskje kjent lukten av ramsløk allerede? Den lukter som en blanding av hvitløk og purre, men er ulik all annen løk. På engelsk kalles den ofte for «wild garlic» og likeledes på fransk «ail sauvage. Hos oss kalles den av samme årsak for «Nordens hvitløk». Hvis du ikke har smakt ramsløk før, vil du kanskje bli fristet etter å ha lest dette.

10 fakta om ramsløk

1. Allsidig bruk

Ramsløk kan du bruke i salater, supper, pesto og dressinger, eller prøv å ta finhakket ramsløk i smør og ha dette på bakt potet etc. (Ekstratips: Ramsløksmør kan fryses i terninger og tas fram etter behov seinere på året.) Du kan også blande ramsløk med litt rømme og majones og spis dette sammen med for eksempel sjømat. Et annet tips er å lage ramsløksalt (se oppskrift i slutten av dette innlegget).

2. Elsket av stjernekokker

Michelinstjerne-restauranten Maaemo i Oslo, samt Noma i Danmark, bruker ramsløk i flere av rettene sine.

3. Næringsrik

«Nordens hvitløk», blir den kalt, og har mange av de samme egenskapene som hvitløken. Ifølge Ingunn M. Vågen, grønnsaksforsker i Bioforsk, burde alle spise mer ramsløk. Hun viser til at løk inneholder en rekke stoffer som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, astma og diabetes, samt ha en betennelseshemmende effekt som kan bekjempe sopp- og bakterielle angrep i kroppen.

4. Helsebringende

Den norske botanikeren Rolv Hjelmstad (som blant annet har skrevet boka «Medisinplanter i Norge») skryter av ramsløken som generelt helsebringende. – Primært styrker den blodårene og hjertet, hjelper blodet i å sirkulere bedre rundt i kroppen og senker kolesterolnivået. Men den er også bra for fordøyelsessystemet, opplyser han.

Les gjerne mer fakta om ramsløk på nettsidene til Rolv Hjelmstad:
https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_urs.htm

5. Godt for tarmen

Karbohydrater i løk lagres i form av fruktan (til forskjell fra stivelse, som i poteter), som spaltes i tykktarmen. Fruktan gir ikke noen økning i blodsukkeret, men bidrar derimot til en oppblomstring av «snille» tarmbakterier på bekostning av de «slemme», noe som er veldig positivt for tarmhelsen.

6. Hele planten kan spises

Både knollen (løken), bladene, stilken og blomstene kan brukes.

7. Finnes langs store deler av kysten

Ramsløken trives best langs kysten og steder med milde vintrer. Du finner den i skyggefulle løvskoger og noen steder også i barskoger. Har du først funnet ramsløk, så merk deg stedet. Ramsløken kommer nemlig igjen på samme sted hvert år.

Alternativt kan du plante ramsløk i hagen din. Ramsløk er voksevillig, sprer seg lett og kan flyttes over fra skogen.

8. Blomstrer på våren

Ramsløk blomstrer tidlig vår (enkelte steder så tidlig som i mars), som oftest før løvverket den vokser under har sprunget skikkelig ut. I mai er den ofte på sitt beste. Den bør plukkes før bladene blir for gamle og visner.

9. Kort sankesesong

Sankesesongen for ramsløk er ganske kort. Den starter vanligvis i begynnelsen av mai, og er slutt når juni takker for seg. Det er ikke noe vits i å plukke for tidlig, for da er det ikke mengder nok. Det er heller ikke så lurt å vente for lenge – for da er det ikke så god smak på den. Ofte er sesongen over i løpet av en uke til fjorten dager. Spesielt for deg som vil sanke i stor skala er det viktig å stå klar når skogen begynner å dufte hvitløk.

10. Har en giftig «tvilling»

Pass på at du ikke forveksler ramsløken med liljekonvallblader. Plantene ligner på hverandre, men liljekonvall er giftig. For å forsikre deg om at det er ramsløk du har i hendene, lukt på bladene, eller gni bladene mellom fingrene, så vil du kjenne duften av hvitløk.

Hvordan brukes ramsløk?

Bladene bør helst sankes inn før blomstringen setter i gang. Unge ramsløkblader kan kuttes i småbiter og brukes rå – som krydder i salater, sauser og supper, eller de kan blandes i kremoster og cottage cheese. Ramsløkblader er også flott å bruke til pesto (istedenfor basilikum). Se oppskrift på ramsløkpesto her.

I varme retter bør ramsløkbladene tilsettes på slutten av tilberedningen, for da bevares den gode smaken best.

Unge ramsløkblader kan være et godt alternativ til hvitløk hvis du synes hvitløken smaker og lukter for sterkt.

Også blomstene og fruktene på ramsløkplanten kan spises. De har en noe sterkere smak enn bladene. Både løken, stengelen og fruktene kan syltes.

Ramsløkblomstene egner seg dessuten veldig godt som dekorasjon i salatbollen.

Ferske ramsløkblader kan oppbevares et par dager i kjøleskap ved å legge dem i en plastpose med noen dråper vann i.

Rekker du ikke å bruke opp bladene ferske, kan de fryses ned for seinere bruk.

Start gjerne bruken av ramsløk med å lage noe så enkelt som dette:

Ramsløksalt

1 del grovhakket ramsløk (både blader og stilker)

2 deler grovt havsalt – eller grovt Himalaya salt

Kjør sammen i en kjøkkenmaskin, til det blir en litt småfuktig grøt. Bre denne utover en stekeplate, og tørk i ovnen på 50 grader en time eller mer.

Etter tørkeprosessen kan det være greit å kjøre saltet en gang til i kjøkkenmaskinen, siden ramsløksaltet har en tendens til å klumpe seg litt under tørkeprosessen.

Ramsløksaltet blir et nydelig krydder som du kan ha glede av i lang tid framover.